Norway

Utenforskapsfloken og høyere utdanning

Skal vi hindre utenforskap og få flere i jobb, går veien gjennom kompetanse og utdanning. Hva kan universitetene gjøre?

9 May 2026

Mener akademikere kan være sine egne verste fiender

— Jeg er for særskilt uavhengig stilling, men den kan i dag misbrukes siden ansatte forventes å stadig øke produktiviteten, sier «langsom professor» Birgitta Haga Gripsrud.

9 May 2026

Mener framtidens forsker vil styre et team med KI-agenter

Forskere advarer om at kunstig intelligens kan gjøre deler av forskeryrket overflødig — og tvinge fram en total omlegging av både utdanning og forskning.

9 May 2026

Sykehusene må rigges for fremtiden

Sykehusene må fordele oppgaver og rekruttere ansatte etter fremtidens pasientbehov — det gjøres ikke i tilstrekkelig grad i dag.

8 May 2026

Avslører KI i akademia et brukket system? Svar til Gjærde

Gjærde ser en institusjon som er avslørt, men i bunn og grunn intakt. Jeg ser en institusjon som må omstille seg raskere enn den er innrettet for å gjøre. Begge kan ha rett. Men det får konkrete konsekvenser for hva som er riktig å kreve av institusjonelle ledere nå.

8 May 2026

Skifta retning etter doktorgraden

Lars Martin Tingelstad skreiv doktoravhandling om ungdom og fysiske prestasjonar. No ser han i ei anna retning enn akademia når han søkjer jobb.

8 May 2026

Sier bruk av kunstig intelligens preger årets søkemønster

Amund Langøy, prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, mener å se at bruk av kunstig intelligens blant søkere har gitt de store institusjonene en fordel.

8 May 2026

Når det er krig i Europa, må forskningspolitikken endres

Norge må ha ambisjon om å være en kunnskapsbasert alliert. Et doktorgradsprogram vil være neste nødvendige steg, og et tydelig signal om at Norge tar kunnskap som militær kapasitet på alvor.

8 May 2026

Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid

Uavhengig av særlig uavhengig stilling eller ikke: Organisasjonen ferske forskere vil at det skal være mulig å være ung forsker og ha et liv utenom.

8 May 2026

Eksamener i USA avlyst etter datainnbrudd

Eksamensperioden ble ekstra krevende for mange studenter i USA, der Canvas hadde nedetid natt til fredag.

8 May 2026

28 vil bli sjef for kommunikasjon på UiO

Kommunikasjonssjef ved Høyskolen Kristiania, Guro Aardal Hagen, er blant søkerne. Se listen.

8 May 2026

NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener, skriver rektor

I denne saken ikke er samfunnsleder, akademiker eller kollega, jeg er rektor, og dermed Husseins øverste leder, skriver Tor Grande.

8 May 2026

NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener, skriver rektor

I denne saken ikke er samfunnsleder, akademiker eller kollega, jeg er rektor, og dermed Husseins øverste leder, skriver Tor Grande.

8 May 2026

— Kan ikke bare legge igjen professorhatten hjemme

Debatten om professorers ytringsfrihet er tema i den nye episoden av aktualitetspodkasten «Campus».

8 May 2026

Delte ut 253 forskningsmillioner. Disse fikk mest

Universitetet i Oslo får flest tilslag i ny runde Fripro-tildelinger, men den største summen på 40 millioner kroner får en annen institusjon.

8 May 2026

Medisinstudenter til NTNU Gjøvik – nå rigges kommuner og sykehus

Medisinutdanningen ved NTNU er seksårig. De to første årene gjennomføres i Trondheim, men de fire siste kan studentene ta i Levanger eller Ålesund – og nå også på Gjøvik. Ut i regionene For fem år siden hadde under 60 prosent av leger som jobbet i Norge norsk utdanning. Andelen var synkende. Grimstad-utvalget anbefalte å opprette flere campuser i tilknytning til dagens fire læresteder i medisin i Norge. Det vil si at universitetene i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo opprettet flere utdanningstilbud, men ikke i byer de allerede hadde hovedsete. Mere nasjonal utdanning var i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. I tillegg var det mål i Norge at flere leger ble værende der de utdannes. Ni nye stillinger Ved NTNU Gjøvik er det opprettet ni nye stillinger knyttet til medisinutdanningen. Alle stillingene er deltidsstillinger og skal bekles av leger. I tillegg skal ansatte ved Simuleringssenteret og helsefagutdanningene ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik delta i undervisningen. For eksempel blir det tverrfaglig simulering sammen med sykepleierstudenter og paramedisinstudenter. Innrykk i august 17. august starter undervisningen. Klasserom klargjøres nå på universitetsområdet (campus) på NTNU Gjøvik og Gjøvik sykehus. Studentene skal ha praktisk klinisk undervisning i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På Gjøvik planlegges det undervisning i samarbeid med kommunal legevakt og på sykehjem. I tillegg skal studentene ha undervisning ved sykehusene på Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Samtidig som det legges til rette for felles digital undervisning med NTNU i Trondheim. Mere klinisk arbeid Mens de to første studieårene i hovedsak har bestått av teori og noe observasjon i klinikk, blir tredje studieår studentenes første reelle møte med klinisk arbeid. Det vil si direkte i kontakt med pasienter. Undervisningen er organisert etter LINK-modellen, som står for langsgående integrert klinisk tjeneste . Kort fortalt betyr det at studentene følger flere fag parallelt over lengre tid, og jevnlig returnerer til de samme fagområdene på stadig høyere nivå. Undervisningen skjer ved at studentene: veksler mellom ulike fagområder møter pasienter i både sykehus og kommunehelsetjenesten deltar aktivt i undersøkelser og behandling får gradvis mer ansvar, under tett veiledning – Dette gir en sterkere sammenheng mellom teori og praksis. Når studentene lærer et fag, møter de samtidig pasienter med relevante diagnoser og problemstillinger, sier studieprogramleder Melanie Rae Simpson. LINK-modellen er mye brukt i blant annet England og Australia, og NTNU har allerede gode LINK-erfaringer fra Ålesund og Levanger. Halv uke teori, halv uke praksis Inga Rønningen (til venstre), studiekonsulent ved NTNU Gjøvik, og Annelise Stenhaug, rådgiver og prosjektkoordinator ved NTNU/Sykehuset Innlandet, forbereder de nye studentene om alt fra boligtilbud til hvor undervisning skal skje. (Foto: Bjørn Kvaal/NTNU) Studentene har 2,5 dager i uka med undervisning på campus eller i eget klasserom ved Gjøvik sykehus, og 2,5 dager med praktisk klinisk undervisning. I kommunehelsetjenesten møter de blant annet sykehjem og legevakt, og senere også helsestasjon og samfunnsmedisin. I spesialisthelsetjenesten vil studentene har praktisk klinisk undervisning i avdelinger i Sykehus Innlandet. For studentenes første år i Innlandet, som altså er deres tredje studieår, vil denne praktiske undervisningen være på sykehusene på Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Senere skal studentene også ha undervisning på Elverum og på psykiatriske sykehus. For å lette hverdagen for studentene dekker NTNU kostnader til kollektivtransport mellom studiestedene. Institutt for helsevitenskap (IHG) ved NTNU Gjøvik har ansvar for den daglige driften, mens det faglige ansvaret ligger ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. – Interessante stillinger for leger Noen av legene som ansettes i de ni nye stillingene får mulighet til å kombinere klinisk arbeid med undervisning og forskning. – Dette er faglig attraktivt, mener vi, samtidig som studentene får tett kontakt med praksisfeltet, sier dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Studentkullet som kommer til NTNU Gjøvik høsten 2027, består foreløpig av 26 studenter. Over tid regner NTNU med rundt 20 studenter per kull. Universitetet i Oslo planlegger også et tilbud for medisinstudenter fra fjerde studieår og som vil ha oppstart høsten 2028. Disse studentene kommer til å gjennomføres de siste tre årene av studiet i Innlandet, med base på Lillehammer. Når tilbudet er i gang for fullt vil NTNU og UiO ha henholdsvis 80 og 60 medisinstudenter under utdanning i Innlandet. Ønsker flere leger i regionen For regionen kan satsingen få stor betydning. – Medisinutdanningen øker muligheten for at flere leger velger å jobbe i kommuner i vårt distrikt og i Mjøssykehuset. Det nye tilbudet styrker NTNU Gjøvik som utdannings- og forskningsinstitusjon. Studentene vil få gode muligheter til å trene i tverrfaglige team med studenter fra andre helseutdanninger hos oss, sier viserektor Stephen Dobson ved NTNU Gjøvik. Vil du lese mer? Se desentralisert legeutdanning ved NTNU og Kompetansebroen . Derfor valgte de medisinutdanning i Trondheim og Gjøvik Marie Presthus (fra venstre), Kaja Risvand Myrseth, Gina Frøslid-Pettersen og Zeyneb Lalun ser fram til å flytte fra Trondheim til Gjøvik. (Foto: Bjørn Kvaal/NTNU) I august i år kommer de 12 første medisinstudentene til NTNU Gjøvik. De har tatt de to første studieårene ved NTNU i Trondheim. Hvorfor medisinutdanningen «LINK» (langsgående integrert klinisk tjeneste), og hvorfor Gjøvik? Marie Presthus (23), Trondheim: – LINK er en spennende og litt anderledes måte å ta medisinutdanning på. Jeg er fra Trondheim og ønsket å bo hjemme et par år, samtidig som jeg fikk tid til å forberede meg på et nytt studiested. Det føles godt å flytte bort fra Trondheim hvor jeg har bodd hele livet. Men jeg er også spent på Gjøvik, som er et nytt sted for meg. Utdanningen har jeg hatt som en liten drøm siden videregående. Jeg vil hjelpe mennesker og liker ansvar og å ta avgjørelser, og som også kan gi glede og tilfriskning. Zeyneb Lelun (22), Kongsberg: – Jeg valgte Link Gjøvik fordi jeg ønsket meg til Østlandet, med mulighet for å ta helgturer hjem. Utdanningsmodellen hørtes veldig spennende. Det er praksisnær læring i et ellers teoritungt fag. Dessuten viser statistikken fra Nokut at Link-studentene har høye resultater på nasjonal basis. Jeg likte den tette oppfølgingen og veiledningen fra legene i allmennpraksis og spesialhelsetjenesten. Hvorfor medisin? Jeg er interessert i realfag og menneskemøter, og det å yte omsorg er viktig for meg. Hvor jeg jobber er mindre viktig, så lenge det er grei reisevei til familie og et godt arbeidsmiljø. Kaja Risvand Myrseth (24), Bærum: – Det å være del av et mindre kull betyr at man blir sett og møter igjen de samme menneskene. Vi føler oss veldig velkomne og ønsket, og det gir en god følelse som stimulerer til læring. Hvorfor medisinutdanning? Det er fint å kunne hjelpe andre, kombinert med faglig tyngde. Jeg er litt nerd. Utdanningen er bred, og vi lærer mye. Hvis jeg tar LIS-perioden (lege i spesialisering) i Innlandet, kan jeg ta et mer gjennomtenkt valg om jeg vil jobbe videre her. Gina Frøslid-Pettersen (20), Stange: – Jeg ønsket å komme hjem til Innlandet og familien i Romedal. Jeg valgte LINK også fordi jeg kommer tettere på både medstudenter og undervisere. Det gjør studiet enda mer motiverende. Mange sier at man tar mer ansvar og ikke bare blir én i mengden. Jeg bestemte meg allerede som femåring for yrket, fordi jeg vil hjelpe andre. Det passer meg å jobbe både selvstendig og i fellesskap. Som lege samarbeider man tett, med andre og vi er garantert jobb. Etter utdanningen? Da vil jeg jobbe i Innlandet. Innlegget Medisinstudenter til NTNU Gjøvik – nå rigges kommuner og sykehus dukket først opp på NTNU Nyheter .

8 May 2026

Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

Forskningsrådet har innført et nytt digitalt søknadssystem. Endringene skulle skape mer brukervennlighet og effektivitet. Det fremstår som en god idé, men dessverre er virkeligheten en annen.

8 May 2026

Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

Forskningsrådet har innført et nytt digitalt søknadssystem. Endringene skulle skape mer brukervennlighet og effektivitet. Det fremstår som en god idé, men dessverre er virkeligheten en annen.

8 May 2026

To nye banebrytende forskningsprosjekter får støtte

–Gratulerer til fagmiljøene i NV og VM, og gratulerer til Sarai Folkestad og James Speed som skal lede to spennende forskningsprosjekter. Vi gleder oss stort på deres vegne. For NTNU som et forskningstungt universitet er det viktig at fagmiljøene fortsetter å jobbe målrettet med sine FRIPRO-søknader. Her ligger det store muligheter til å forfølge banebrytende og nytenkende ideer og forskning som det er viktig at vi benytter oss av, sier Toril Hernes prorektor for forskning og innovasjon. Her er pressemeldingen fra kunnskapsdepartementet . Dette er prosjektene som får støtte: Når molekyler i vakuum blir ionisert Prosjektleder: Sarai Folkestad ved Institutt for kjemi på Fakultet for naturvitenskap, er tildelt støtte i kategorien «tidlig karriere». Prosjektet Accurate and Spin Adapted modeling of Photochemistry in radical cations embedded in biological macromolecules or solvents tildeles 10 millioner kroner. Forskningsprosjektet skal bidra til å utvikle nye teoretiske modeller for å bedre forstå fotokjemi i positivt ladede molekyler. Dette er forskning som kan bidra til å gi oss bedre innsikt i hvordan DNA påvirkes av UV-stråling, samt bedre forståelse av avanserte eksperimenter innen kjemi og molekylærforskning. Naturhistoriske samlinger og klimaendringer Prosjetleder: JamesSpeed ved NTNU Vitenskapsmuseet er tildelt støtte i kategorien «erfarne forskere». Prosjektet Revealing global-scale climate sensitivity of ecological processes using natural history collections tildeles 12 millioner kroner. Forskningsprosjektet skal bruke kunstig intelligens og maskinlæring til å analysere digitaliserte artsamlinger og millioner av bilder fra naturhistoriske samlinger verden over. Målet er å bedre forstå hvordan klimaendringer over flere hundre år har påvirket økosystemer, artsinteraksjoner og naturens syklus for å identifisere hvilke områder og økosystemer som er mest sårbare i framtiden. Både Sarai Folkestad og James Speed har begge bakgrunn fra NTNUs utviklingsprogram for forskertalenter, henholdsvis stjerneprogrammet 5.0 og stjerneprogrammet 3.0. Her Innsida-saken om den forrige tildelingen i 2026 : Innlegget To nye banebrytende forskningsprosjekter får støtte dukket først opp på NTNU Nyheter .

8 May 2026

Snudde innstilling. No får han likevel jobben

Han vart vurdert som best kvalifisert av fagekspertane, men instituttleiaren ville gi jobben til ein intern kandidat. No blir Benjamin Raffield likevel tilsett.

8 May 2026

Printerrot og kvalitetssystem på styrets bord

En ulovlig printeravtale og forenkling av kvalitetssystemet er to av sakene på styremøtet ved OsloMet fredag.

8 May 2026

Forskningsrådet får ikke betalt eksperter fra utlandet

Skatteetatens krav om at utenlandske eksperter må møte fysisk for å legitimere seg, skaper hodebry for Forskningsrådet.

8 May 2026

Hedret med pris:— En voldsom oppreisning

Professor Hilde Henriksen Waage har gått fra å være heks til å bli helt. Torsdag fikk hun Fritt Ords pris for sin utrøttelige søken etter sannhet.

7 May 2026

Frykter at uttalelse fra rektor kan skremme undervisere

Politisk aktivisme hører ikke hjemme i en forelesningssal, sa NTNU-rektor Tor Grande. — Hvis vi mister friheten, beveger vi oss over i et landskap som kan være litt ubehagelig, svarer universitetslektor.

7 May 2026

Lars Gule ut mot NTNUs rektor: — Har et spesielt ansvar for å ta avstand

Alle har et moralsk ansvar for å ta avstand fra overgrep som ligger i en ytring. Det gjelder i særlig grad rektorer og andre samfunnsledere, mener Lars Gule.

7 May 2026

250.000 kan være rammet av hackerangrep

Utdanningsinstitusjonene har fått frist til midnatt med å betale løsepenger.

7 May 2026

Dømt til 8 års fengsel for terror. Får fortsette på universitetet

En mannlig svensk student (23) er dømt for flere terrorrelaterte forbrytelser, men får likevel lov til å fortsette å studere teknisk kjemi ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.

7 May 2026

Du trenger ikke tre fulle måltider for å ta en eksamen

Med riktig strategi trenger du ikke å lese mer — bare smartere. Her er ti tips som kan løfte karakterene og gjøre eksamensperioden mer levelig.

7 May 2026

Nei til nedleggelse av ultralydutdanning for jordmødre ved NTNU

Det er urovekkende at kvinnehelse igjen ofres når helsemyndigheter skal spare penger.

7 May 2026

Nei til nedleggelse av ultralydutdanning for jordmødre ved NTNU

Det er urovekkende at kvinnehelse igjen ofres når helsemyndigheter skal spare penger.

7 May 2026

Vil satse på fleksible studietilbud i Hallingdal

Universitetet i Sørøst-Norge diskuterer framtiden til studietilbudene i Hallingdal.

7 May 2026

Grande, hvorfor i all verden skal det være så vanskelig?

Når norske akademikere ytrer seg på en måte som helt åpenbart kan tolkes som dehumaniserende overfor jøder generelt og israelere spesielt, bør både rektorer og andre akademiske kolleger si klart ifra — offentlig.

7 May 2026

Grande, hvorfor i all verden skal det være så vanskelig?

7 May 2026

Slit framleis med personvern ved Nord universitet

Ni avvik vart rapportert til Datatilsynet i 2025, viser rapport. Personvernombodets rapport er blant sakene styret ved Nord universitet blir orientert om.

7 May 2026

Bekymret for at eksterne inntekter skrumper inn

De tre siste årene har Universitetet i Bergen hatt et fall i eksterne forskningsmidler. Konsekvensen er lavere forskningsaktivitet, færre rekrutteringsstillinger, mindre internasjonalt samarbeid og lavere inntekter.

7 May 2026

Vil være uavhengig: — På nippet til å droppe jobben hvis jeg skulle miste det

Vitenskapelig ansatte insisterer på at de vil ha særlig uavhengig stilling. — Det er ikke mulig å skille mellom jobb og fritid på en meningsfull måte og derfor vil jeg ikke ha en rigid arbeidsplan, sier professor Arve Hjelseth.

7 May 2026

Har mottatt 56 klager etter Israel-uttalelsen

Både interne og eksterne har tatt kontakt med NTNU via forskjellige kanaler, både med ros og ris, etter uttalelsene til professor Bassam Hussein. Nå skal styret orienteres om saken NTNU mener ikke har noe med NTNU å gjøre.

6 May 2026

Inngår forlik etter ulovlig printeravtale

OsloMet inngikk ny printeravtale, samtidig som universitetet var bundet av en statlig fellesavtale. Nå er forlik inngått og den ulovlige avtalen terminert.

6 May 2026

Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet

Når fagfolk skyves ut av feltet sitt fordi prisen blir for høy — da er det ikke lenger bare den enkelte forsker som taper, det er hele samfunnets tilgang på kunnskap som snevres inn.

6 May 2026

Polarisering, sikkerhetstiltak og økende kontroll truer akademisk frihet

Når fagfolk skyves ut av feltet sitt fordi prisen blir for høy — da er det ikke lenger bare den enkelte forsker som taper, det er hele samfunnets tilgang på kunnskap som snevres inn.

6 May 2026

Får rammeavtale med Utenriksdepartementet

Fridtjof Nansens Institutt er valgt som leverandør til tre rammeavtaler med Utenriksdepartementet.

6 May 2026

Vil knytte sterkere bånd mellom Norge og Europa

Under pandemien i 2020 fikk verden opp øynene for sårbarheten i forsyningskjeden til mikrobrikker- og sensorteknologi. Den gang ble el-biler forsinket og Playstation 5 kunne ikke produseres. Nå, seks år senere, har sikkerhetspolitikk og nasjonal suverenitet gjort det enda mer aktuelt for Norge og Europa å ta posisjon i dette markedet. Dette var blant tematikkene som ble løftet da kompetansesenteret CC-NorChip inviterte bedrifter, forskere og investorer til lansering på Lerkendal gård i Trondheim. – Denne arenaen har en viktig rolle i å skape samarbeid mellom de ulike miljøene, sa Toril Nagelhus Hernes, prorektor for forskning og innovasjon, da hun ønsket velkommen. Europa bygger nytt system for innovasjon Målet med CC-NorChip er å sikre og forsterke norske og europeiske selskapers konkurranseevne, innovasjon og teknologilederskap i en tid der vår konkurransekraft også kan bli avgjørende for Europas sikkerhet og beredskap. – Etter at Chips Act ble lansert i Europa har det skjedd veldig mye. Beredskap, suverenitet og teknologilederskap har fått en større rolle, sa Ralph Bernstein, prosjektleder for CC-Norchip og forretningsutvikler i SINTEF. Peter Köllensperger fra NTNU og Ralph Bernstein fra SINTEF Digital spurte hvorfor vi burde bry oss om mikrobrikker her i Norge. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU) Nå investerer Europa milliarder av euro i et nytt innovasjonssystem for mikrobrikker og halvledere, forklarte Bernstein, og la til at en hovedoppgave for kompetansesenteret er å legge til rette for at dette blir brukt av norske selskaper. – Fem pilotlinjer er nå etablert, og vi ønsker å gjøre dette kjent for relevante miljøer i Norge. Vi kan hjelpe bedrifter med å peke dem i retning av spesielle kompetanser i Europa, markedsundersøkelser, teknologirådgiving, hjelp til finansiering og andre ting de trenger for å øke sin kompetanse og konkurransekraft, sa Bernstein. Han presenterte mulighetene i kompetansesenteret sammen med Peter Köllensperger, leder for NTNU NanoLab og NorFab. – CC-NorChip er en del av et større nasjonalt nettverk i Europa, og gjennom dette nettverket kan vi rute interessenter inn til riktig miljø, sa Köllensperger. Ønsker mer samarbeid på tvers Lanseringsmøtet i Trondheim hadde presentasjoner fra forskning, næringsliv og teknologibedrifter i regionen. En fellesnevner fra flere var et ønske om mer samarbeid og bedre utnyttelse av synergier på tvers. – Det å ha en felles flokk med felles stemme er veldig viktig, sa Linn Fagerberg, leder for Electronic Coast, som er partner i CC-NorChip. Et verktøy for å få til det, er å delta i europeiske nettverk. Liv Furuberg i Norges forskningsråd presenterte søknadsfrister til de første utlysningene til europeiske pilotlinjer, som nå er lyst ut. – Kompetansesenteret er viktig for å gi en oversikt over hvor Norge er gode, slik at vi kan være et godt bindeledd opp mot EU. Vi ønsker at norske miljøer skal ha kunnskap om hvilke mulighetene som finnes, slik at de søker når prosjekter lyses ut og får ta en del i miljøene i Europa, sa Furuberg. Linn Fagerberg understreket viktigheten av å ha en felles flokk med felles stemme. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU) En bransje som ønsker vekst «Er norsk chip-industri en hjørnestein i Norge?» var et spørsmål som ble stilt av Jo Uthus, EVP Nordic Semiconductor. Han har jobbet i bransjen hele sin karriere, hvorav majoriteten i amerikanske selskaper. – Jeg håper vi i Norge vil satse på og forsterke det vi vet at vi er ekstremt gode på, og lykkes med. Halvparten av Nordic sine ansatte er utenfor landets grenser, fordi det ikke finnes nok kompetanse i Norge, sa Uthus i sin presentasjon. Han ønsker seg mer kompetansebygging, forskning og utvikling i Norge. Borgar Ljosland, partner i ProVenture, fokuserte i sitt innlegg på at tradisjonell venture ofte ser på solide team som vilkår nummer én. I den aller tidligste fasen mener han at det handler om forskning, den potensielle IP-en og hvordan teknologien kan løse store, industrille problemer i nær fremtid. – Vi ser at det er en strukturell svakhet i Norge og Europa at for få venturekapitalister går inn i den helt tidlige fasen. I den tiden vi er inne i nå mener jeg at mer av risikokapitalen må bygge broer til internasjonale venturecapital-miljøer. Borgar Ljosland, partner i ProVenture, Liv Furuberg i Norges forskningsråd og Jo Uthus, EVP Nordic Semiconductor. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU) Avsluttningsvis møttes flere av deltakerne i en paneldebatt, hvor Terje Nortvedt Andersen, produktleder i Q-Free, oppsummerte behovet for kompetansesenteret slik: – Når vi må lære alt fra scratch, tar ting for lang tid. Jeg er sikker på at CC-NorChip kan hjelpe oss med å aksellere, og vi gleder oss til veien videre! Fakta: Kompetansesenteret er et samarbeid mellom SINTEF, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Universitet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Tromsø (UiT) og Electronic Coast, og en del av det bredere initiativet under European Chips Act. Mer informasjon på CC-NorChip på www.ccnorchip.no . Denne saken er også publisert på SINTEF sine sider. Innlegget Vil knytte sterkere bånd mellom Norge og Europa dukket først opp på NTNU Nyheter .

6 May 2026

90 prosent slipper. Nå kan flere måtte betale studieavgift

Den franske regjeringen ønsker høyere studieavgifter for studenter utenfor EU. Planen møter sterk motstand fra universiteter og studentorganisasjoner.

6 May 2026

Vi trenger skjermpåbud på campus

I det siste er det flere som har argumentert for at vi må innføre skjermforbud i forelesningene. Det drømmes om en fortid vi andre helst vil glemme, der foreleserne holder på med kateterundervisning, studentene tar diktat for hånd og det hele avsluttes med skoleeksamen under tilsyn av pensjonister i en gymsal.

6 May 2026

Vi trenger skjermpåbud på campus

6 May 2026

Nye studier og søkertall på agendaen i Agder

Til tross for stor vekst i søkertall totalt sett, er bekymringen ved Universitetet i Agder at for få søker lærerutdanning og humanistiske fag.

6 May 2026

Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte

Mange vitenskapelig ansatte har en særlig uavhengig stilling. Det er en stillingskategori som sektoren bør avskaffe, mener professor Tony Burner.

6 May 2026

Aasland: — Forskere har samme ytringsfriheten som alle andre

NTNU-professor Bassam Husseins uttalelser vekker sterke reaksjoner på Stortinget og i regjeringen. Høyres Monica Molvær mener NTNU må gå noen runder med seg selv og finne ut hvordan de skal håndtere saken.

5 May 2026

Geir Anton Johansen (1960 — 2026)

5 May 2026

Nye lover skal beskytte ytringsfrihet på campus

Tennessees delstatsforsamling har godkjent en lov som skal beskytte ytringsfrihet for talere på universitetscampuser. Flere delstater følger i samme spor.

5 May 2026

Ja takk til mer og bedre nordisk forskningssamarbeid

Sammen har de nordiske landene et unikt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt. Sterke fagmiljøer, høy tillit og lang erfaring med samarbeid utgjør et solid fundament.

5 May 2026

Ja takk til mer og bedre nordisk forskningssamarbeid

Sammen har de nordiske landene et unikt utgangspunkt for å hevde seg internasjonalt. Sterke fagmiljøer, høy tillit og lang erfaring med samarbeid utgjør et solid fundament.

5 May 2026

Datainnbrudd i Canvas — private meldinger på avveie

Canvas er rammet av datainnbrudd, men det er ikke kjent hvordan norske institusjoner er berørt ennå.

5 May 2026

Krever informasjon om mulige brudd på arbeidstidsregler

Verken NMBU eller Norges Handelshøyskole har oversikt over brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Ved NMBU etterlyser NTL nå oversikt over eventuelle brudd.

5 May 2026

KI har ikke erstattet universitetet — den har avslørt det

Kunstig intelligens utfordrer hvordan vi underviser og vurderer. Men forestillingen om at universitetene har glemt kritisk tenkning, er et feilspor. KI har ikke gjort universitetet irrelevant, den har gjort svakhetene i våre vurderingsformer umulige å overse.

5 May 2026

KI har ikke erstattet universitetet — den har avslørt det

5 May 2026

Kritisk til flunkende nye studentboliger

Komfyrer som ikke fungerer, heiser som står stille og søppel som ikke tømmes er blant problemene i Nydalen Studentby. — Frustrerende, sier student Ida Sørlie.

5 May 2026

Tar opp kampen mot KI sitt strømproblem

I dag kjøres de aller fleste KI-løsninger i enorme datasentre ute i skyen. Alternativet til dette, som man kaller «KI på kanten», handler om å flytte beregningene nærmere der data hentes inn, og der anvendelsen av KI-løsningene faktisk skjer: i enhetene, i maskinene og i sensorene. Det er i dette skjæringspunktet forskning og innovasjon skal skje i tett samarbeid med industrien. Vi bygger KI-rakettene – Kunstig intelligens er i praksis overalt og gjennomsyrer store deler av hverdagen vår. Det er stor variasjon i hvordan beregningskraften blir utnyttet i ulike enheter, fra de som knapt bruker strøm i det hele tatt, til datasentre som bruker like mye strøm som Oslo by. Det er teknologisk krevende, til og med direkte vanskelig å gjøre beregningene der dataene allerede er. Men det er også der potensialet for forskning og innovasjon er størst, sier senterleder Jahre. – Hvis forskerne på kunstig intelligens er astronautene våre, så er det vi som bygger rakettene deres, sier han. – Potensialet i utviklingen av det tilsynelatende lille kan være enormt når det blir snakk om mange nok enheter. Dersom SFI NICE lykkes med sitt forskningsoppdrag, kan vi sammen finne ut hvordan mikrochipene i de lokale enhetene våre kan bli både smartere og mer energieffektive. Spørsmålet er ikke om KI på kanten kommer til å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet – spørsmålet er heller når og i hvilket omfang, sier Toril Hernes, prorektor for forskning og innovasjon. NTNU markerte åpningen av SFI NICE – Norwegian Center for Intelligent Computers and Electronics – på Gløshaugen 4. mai 2026. Prorektor Toril Hernes ønsket for aneldningen velkommen. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU) Teknologisk suverenitet og teknisk nybrottsarbeid – Min forelskelse for mikroelektronikkindustrien er kanskje ikke så hemmelig lenger. Det er en industri som er selve hjertet i mye av digitaliseringen. Da forskningsministeren og jeg for noen måneder siden kunngjorde den siste tildelingen innenfor sentre for forskningsdrevet innovasjon, la jeg spesielt merke til dette forskningssenteret, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun stod for den offisielle åpningen av senteret. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fikk den store gleden med å klippe «snoren» for senteret som for anledningen var gjort til en ledning (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU). Digitaliseringsministeren skisserte behovet for å satse på forskning og kompetanse for å styrke Norges teknologiske suverenitet, og trakk blant annet frem regjeringens arbeid med «KI-milliarden» og investeringer i økt tungregnekapasitet. – Dette senteret er nybrottsarbeid. Vi kan ikke bare ta i bruk teknologi som er utviklet andre steder. Vi må være en del av teknologifronten og bidra til å utvikle grunnleggende teknologier her hjemme, tilpasset den norske og nordiske samfunnsmodellen. Derfor er jeg veldig glad for at vi har et forskningssenter som samler norske forskere, fagmiljøer og industriaktører. Vi trenger ikke bare den nyeste teknologien, vi trenger også kunnskapen og kompetansen som utvikles med den, sa digitaliseringsministeren. Fortsett å komme med de gode idéene Frode Pedersen representerte samarbeidspartneren Nordic Semiconductor var opptatt av å få frem at Norge må utnytte de sterke fortrinnene landet har innenfor mikroelektronikkindustrien. Norge har en høyt utdannet befolkning som sammenlignet med andre land, er svært konkurransedyktig på lønn. Han oppfordret universitetene til å fortsette å komme med gode idéer, og understreket at industrien vil gjøre sitt for å ta dem i bruk så raskt som mulig. Dekan Thomas Tybell ved vertsfakultetet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) fikk siste ord ved åpningen. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU). – Vi har et mål om å gjøre kompetanse og forskning tilgjengelig for samfunnet og være en pådriver for at kunnskap tas i bruk. SFI NICE er viktig for oss. Det er et senter som samler Norges ledende elektronikkindustri og akademiske miljøer for å utvikle morgendagens brikketeknologi – teknologi som kan revolusjonere hvordan vi bruker KI. Dette kan skape viktige ringvirkninger for det grønne skiftet. Jeg gleder meg til å følge utviklingen. Innlegget Tar opp kampen mot KI sitt strømproblem dukket først opp på NTNU Nyheter .

4 May 2026